Av: Redhawk

Det forefaller att en liten grupp har veldig lite å gjøre og kan spinner på en massa utopiske ideer. Husker tiden som student der vi hade mange filosofiske diskussjoner av dette slaget, -en flykt fra verkligheten.
Hvordan ser verkligheten, verklig ut i verlden? Milliontals barn dør av svælt, mennisker lever i misere, Cooperativa exploartere fattige områden og initiere krig etter principen ”søndre og herske”. Milliontals mennisker lever i flyktinglæger under katastrofale forlhold. Vi utroter djuren på vår planet og finner ” lite ” for sent at de var faktisk viktig for hele ekosystemet og dermed oss selve.
Sålenge vi mennisker ikke inser att alt på vår planet er ett fin avstemt system som kunde vare i balanse om ikke mennisken med sin oformåge at se konsekvens av sitt handlande lengre en nesen rekker, blir mer insiktsfull.Først når vi har fått denne balansen på jorden kan vi starte og spinner på å utveckle nye tekniske forbedringer av menniskan, som då sikkert knappast trengs. Tenk på Amozonas indianen som lever lycklig og i balanse med naturen til ”civilisasjonen førbedrer deres hvilkor.” For dette trengs ikke AI vi har allt dette uten å vare artificial, men måtte stimuleres reden tidligt som barn å tenke så. Når barn vexer uten kærlighet og værme med bare tekniske og andre pryler som sellskap samt ett overloaded system, måtte vi undrer då at man ikke kan anvender sin hjerne rett? Jeg trenge bare å tenke på Pharmaindustrin og deres agenda siden ca 60 år tilbake, då vet jeg hvilken framtid de fleste har å vente. interessant også at i den EU agendan nemnes ” the middle class”, det er den ende samhells skikt som har møjlighet og opponere seg. De har tid å informere seg, lever rett bra, trenger ikke kjempe for å øverleve dagen. De rike som æger mer en de kan ge ut under flere livstid har inget interesse å endre systemet som gynner dem, frånsett någre få filantroper.
Vi er i en bra tid med mye mulighet til informasjon/ men også desinformasjon, vi har mye mer tid å informere oss, men kanske sløser bort tid med menisgløs avkobbling. Det viktigeste er å lere kjenne seg selv og vare ærlig til dette, for då har vi en bedre inndre kompass for vad som er bra eller dårlig. Tekniken gjør at vi isolere oss mere fra varandre istellet for å bygge en communikasjon på personlig bas. Det er viktig å starte med små grupper som diskutere som disse og steller krav på våre politiker at de viser og ikke bare snakker at også de tenker på de allmenna beste.